Årsaker til tannkjøttresesjon

Ofte er tidsmangel eller stress grunnen til at man venner seg til en dårlig munnhygieneteknikk. Ved skrubbende bevegelser med tannbørsten feier endene av børstehårene alltid forbi det samme stedet på tannkjøttkanten. Dermed skades tannkjøttet av kraftpåvirkningen. Når det gror, trekker tannkjøttkanten seg tilbake.

For å unngå tannkjøttresesjoner må munnhygieneteknikken optimaliseres og om nødvendig korrigeres. Regelmessige kontroller i tannlegepraksisen kan også bidra til at eventuelle tegn på tannkjøttresesjoner oppdages tidlig.

Bruk av tannbørster med harde børstehår øker også risikoen for å utvikle tannkjøttresesjoner. Derfor kan en tannbørste med middels harde eller myke børstehår anbefales.

Personer med en tynnere tannkjøttype er generelt mer utsatt for tannkjøttresesjoner enn personer med en tykkere tannkjøttype. Hvilken tannkjøttype man har, er hovedsakelig genetisk bestemt. Derfor bør særlig personer med en tynn tannkjøttype vie optimaliseringen av munnhygienen hjemme spesiell oppmerksomhet.

Ved tannlegekontrollen kan tykkelsen på tannkjøttet fastslås. Særlig før en kjeveortopedisk behandling starter, bør risikoen for utvikling av tannkjøttresesjoner utredes.

Kjeveortopediske behandlinger kan utføres med avtakbare apparater (tannreguleringsplater) eller fastsittende apparater (brackets). Risikoen for utvikling av tannkjøttresesjoner er særlig økt ved bruk av fastsittende apparater.

Tannkjøttresesjoner forekommer hos rundt 20 prosent av voksne som gjennomgår en kjeveortopedisk behandling. Hos ungdom under 16 år forekommer tannkjøttresesjoner langt sjeldnere når de har fullført korrigeringen av tannstillingen.

Tannkjøttresesjoner kan oppstå både under og i flere år etter avsluttet kjeveortopedisk behandling.

Sigarettrøyking har en rekke negative virkninger i hele menneskekroppen. I tillegg til redusert forventet levealder generelt får røykere også betydelig oftere slimhinneforandringer, helt frem til munnhulekreft.

Røykere som røyker mer enn 20 sigaretter daglig, har tydelig flere tannkjøttresesjoner enn ikke-røykere. På grunn av den reduserte motstandskraften er tannkjøttkanten hos røykere også mer sårbar, for eksempel for den mekaniske påvirkningen fra børstehårene på en tannbørste.

På grunn av den generelt dårligere blodgjennomstrømningen i tannkjøttet hos røykere bør det ikke utføres kirurgiske behandlinger der. Først etter en vellykket røykeslutt kan en eventuelt hensiktsmessig kirurgisk dekning av de blottlagte rotoverflatene påbegynnes.

Ved siden av nesesnus er tyggetobakk den vanligste formen for røykfritt tobakksbruk. Tyggetobakk legges løst eller pakket i porsjonsposer under overleppen og kommer dermed i kontakt med munnslimhinnen. Tobakken avgir da i tillegg til nikotin også giftstoffer, som også kan være kreftfremkallende.

Det er virkningen av nikotinet som gir tyggetobakken dens avhengighetsskapende effekt. Brukerne blir dermed avhengige.

Tyggetobakk forårsaker irritasjon av munnslimhinnen samt tannkjøttresesjoner. Irritasjonene kan gå tilbake etter at man har sluttet med tyggetobakken. Tannkjøttresesjonene vedvarer imidlertid også etter at bruken er avsluttet, og må derfor eventuelt behandles kirurgisk.

Å leke ofte med piercinger er en vane som kan ha skadelig virkning på tenner og tannkjøtt. Rundt 80 prosent av dem som bærer piercing, har også tap av selve den harde tannsubstansen på de aktuelle kontaktstedene, og i 25 % av tilfellene forekommer det også tannkjøttresesjoner.

Etter at piercingene er fjernet, vedvarer den aktuelle tannkjøttresesjonen og må derfor under gitte omstendigheter behandles kirurgisk.

Etter behandling av periodontitt observeres det som regel at tannkjøttet trekker seg tilbake. Ved periodontal behandling er dette imidlertid ønsket, fordi skrumpingen av tannkjøttkanten gjør at de uønskede tannkjøttlommene kan gro.

I motsetning til tannkjøttresesjoner hos personer uten periodontitt kan skrumpingen som oppstår når tannkjøttet gror, ikke reverseres.