Hva er en tannkjøttresesjon?

Tannkjøttresesjoner kan være en følge av mange påvirkningsfaktorer. Personer med en tynnere tannkjøttype er generelt mer utsatt. Videre spiller en rekke atferdsfaktorer en avgjørende rolle. For eksempel fører hyppig skrubbing med tannbørsten eller bruk av piercinger til skader som, når de gror, kan føre til at tannkjøttkanten skrumper.

Andre årsaker er kjeveortopediske behandlinger som har flyttet tennene utover. Da kan den ytre tannforankringen brytes ned og tannkjøttet over bli tynnere. Røyking og bruk av snus er også avgjørende påvirkningsfaktorer, fordi tobakksbruk reduserer tannkjøttets motstandskraft.

Forekomsten av tannkjøttresesjoner øker med alderen. Mer enn 50 prosent av den voksne befolkningen har tannkjøttresesjoner.

Tannkronen er dekket med tannemalje (emalje). Under denne ligger tannbenet (dentin), og under der igjen ligger tannens nerve (pulpa). For å være nøyaktig består pulpa av nerven, blodkar og såkalt bindevev. Mens emaljen ikke har nerver og derfor ikke har følelse, forsynes dentinet under av nervefibre. Overflaten av tannroten er derfor også følsom for smerte.

Tannbenet (dentin) utgjør hoveddelen av roten. Roten er i tillegg dekket av et hardt lag, det såkalte rotsementet. Tannen holdes på plass i kjevebenet langs hele rotoverflaten av forankringsfibre (periodontale ligamentfibre). Disse fibrene er forankret i rotdentinet på den ene siden og i kjevebenet på den andre.

Tannroten er lengre enn tannkronen. Spesielt hjørnetennene i overkjeven har vanligvis svært lange røtter.

Som tannkjøttresesjon betegner man i utgangspunktet tilbaketrekningen av tannkjøttet på yttersiden av tannsettet. De berørte har i slike tilfeller ikke periodontitt i tillegg.

Periodontitt i et fremskredent stadium kan imidlertid også føre til at tannkjøttkanten trekker seg tilbake. Bare en undersøkelse i tannlegepraksisen kan gi de berørte klarhet i hvilken årsak som ligger bak tilbaketrekningen av tannkjøttet hos dem.

I tillegg observeres det etter behandling av periodontitt at tannkjøttet trekker seg tilbake. I slike tilfeller er dette imidlertid ønsket, fordi skrumpingen av tannkjøttkanten gjør at de uønskede tannkjøttlommene kan reduseres.

Som et resultat av betennelsen i tannkjøttkanten (gingivitt) kan det oppstå tap av forankringsfibre og kjeveben. I stedet for det friske fiberapparatet utvikles det en såkalt tannkjøttlomme langs tannen. Rotoverflaten som befinner seg der, er dekket med bakteriebelegg (plakk og tannstein).

Tapet av forankringsfibre og kjeveben kan føre til at tennene blir løsere. Hvis sykdommen forblir uoppdaget og ikke behandles, kan tapet fortsette inntil tennene ikke lenger kan brukes til tygging og må trekkes ut (ekstraheres).

Rundt 40 prosent av menneskene lider av periodontitt. Blant voksne anslås det at rundt 70 % av tanntapet i dag skyldes periodontitt.

Lær mer om årsaker, konsekvenser, diagnostisering, behandling og forebygging av periodontitt på: www.periodontal-health.com.