Ofte stilte spørsmål

Hvis tannkjøttet ditt har trukket seg tilbake, kan to situasjoner komme i betraktning:

På den ene siden kan periodontitt i et fremskredent stadium føre til at tannkjøttkanten trekker seg tilbake. Periodontitt i seg selv er en betennelsessykdom som har oppstått på grunn av bakterielt plakk. Hvis periodontitt ikke behandles, fortsetter tapet av strukturene som holder tennene på plass, under tannkjøttkanten. Ved periodontitt er det innledende tapet av tannforankringen ikke synlig. Først ved mer fremskreden periodontitt trekker tannkjøttkanten seg tilbake, og du kan merke dette som tilbaketrukket tannkjøtt, fordi rotoverflatene på tennene da også er blitt frilagt og synlige.

På den andre siden er ikke alt tilbaketrukket tannkjøtt forårsaket av periodontitt. Du kan derfor ha tannkjøttresesjoner. Disse kan for eksempel ha oppstått fordi du har pusset tennene for kraftig. På grunn av den store kraften skades tannkjøttkanten gjentatte ganger av tannbørsten. Hver gang den gror, trekker den seg litt lenger tilbake, inntil tannroten under blir blottlagt. Selv om du endrer munnhygienen og rengjør tennene med mindre kraft, vil tannkjøttresesjonen bestå, og tannkjøttkanten vil ikke vokse tilbake til sin opprinnelige posisjon.

Bare en undersøkelse i tannlegepraksisen kan til syvende og sist gi deg det riktige svaret.

Ikke alle tannkjøttresesjoner må behandles. Hos personer uten periodontitt kan munnhygienen allerede korrigeres og optimaliseres hvis resesjonen oppdages tidlig ved den årlige tannlegekontrollen. Tannkjøttkanten med resesjonen blir riktignok værende, men den utsettes ikke lenger for nye påvirkninger (f.eks. skrubbing med tannbørsten).

Hos personer som har plager når de spiser kald mat eller drikker kalde drikker, kan en tilsvarende tilpasning av kostholdet og regelmessig bruk av såkalte fluoridgeler bidra til å redusere plagene noe.

Ved vedvarende plager eller når estetikken oppleves som skjemmende, kan behandling med et kirurgisk inngrep vurderes. Da flyttes tannkjøttkanten på de berørte tennene tilbake til sin opprinnelige posisjon.

Videre kan det ved frilagte tannhalser der også den harde tannsubstansen er slitt bort, vurderes å bygge dem opp igjen med et fyllingsmateriale.

Bare en undersøkelse i tannlegepraksisen og eventuelt en konsultasjon med en spesialist i periodonti kan til syvende og sist gi deg det riktige svaret.

Ofte oppdager man ikke sine egne tannkjøttresesjoner selv. Mer enn 50 prosent av voksne har minst én tann med tannkjøttresesjon. De fleste av de berørte tennene gir ingen plager.

Hvis resesjonen for eksempel ikke er synlig hjemme i speilet, kan en undersøkelse i tannlegepraksisen gi klarhet i om det foreligger en slik resesjon.

Det er viktig for de berørte å vite hvor tannkjøttresesjonene deres befinner seg, slik at ytterligere skader kan forhindres der. Fordi eksisterende tannkjøttresesjoner som ikke behandles kirurgisk, vedvarer hele livet, må man særlig i høyere alder tenke på å forebygge uønsket rotkaries på de frilagte tannhalsene med hell.

I en innledende samtale fastslår tannlegen om du er utsatt for eventuelle risikofaktorer. Kjente risikofaktorer for tannkjøttresesjon er: feil tannpussteknikk med tannbørsten, tynt tannkjøtt, en kjeveortopedisk behandling, røyking, røykfri tobakk (snus) eller en piercing.

Videre vil tannlegen eller tannpleieren utføre det som kalles en basis periodontal undersøkelse, som bare tar noen få minutter. Med en tannkjøttsonde (periodontal sonde) måles inntrengningsdybden ved tannkjøttkanten forsiktig og millimeternøyaktig på utvalgte steder. Millimeternøyaktig klinisk sondering med den periodontale sonden for å måle tannkjøttkantene og lokalisere kjevebenet er uunnværlig for å diagnostisere tannkjøttresesjon.

Etter denne korte undersøkelsen utføres videre undersøkelser bare hvis det er funnet tegn på tap av strukturene som holder tennene på plass. Disse undersøkelsene omfatter det som kalles et periodontalt skjema, samt ytterligere røntgenbilder.

Hvis tannkjøttresesjonen ennå ikke er for langt fremskreden, kan den opprinnelige tilstanden gjenopprettes med et kirurgisk inngrep.

Tannkjøttresesjoner deles inn i fire ulike alvorlighetsgrader. Avhengig av alvorlighetsgraden er det imidlertid bare et begrenset utvalg av behandlingsmuligheter tilgjengelig.

En enkel resesjon foreligger når tilbaketrekningen av tannkjøttkanten ennå ikke har nådd den bevegelige munnslimhinnen. Ved den andre alvorlighetsgraden har resesjonen allerede nådd inn i den bevegelige slimhinnen. I begge tilfeller er det mulig å korrigere tannkjøttkanten med et kirurgisk inngrep.

Fordi det ved alvorlighetsgrad 3 og 4 også allerede har skjedd tap av kjeveben mellom tennene, kan tannkjøttresesjoner der heller ikke korrigeres fullstendig med kirurgiske tiltak.

Etter en tannkjøttbehandling sikres langsiktig suksess over flere år bare hvis pasientene praktiserer optimal munnhygiene hjemme og dermed hver dag forhindrer at det dannes tannkjøttresesjoner, eller at tannkjøttet deres blir betent av nye bakteriebelegg.

For optimal langsiktig suksess er det også viktig med kontinuerlig profesjonell langtidsoppfølging hos tannpleieren eller profylakseassistenten, slik at eventuelle tilbakevendende problemer kan oppdages og utbedres i tide.

Etter en tannkjøttbehandling sikres langsiktig suksess over flere år bare hvis pasientene praktiserer optimal munnhygiene hjemme og dermed hver dag forhindrer at det dannes tannkjøttresesjoner, eller at tannkjøttet deres blir betent av nye bakteriebelegg.

For optimal langsiktig suksess er det også viktig med kontinuerlig profesjonell langtidsoppfølging hos tannpleieren eller profylakseassistenten, slik at eventuelle tilbakevendende problemer kan oppdages og utbedres i tide.

Tannkjøttresesjoner forveksles ofte med periodontitt, fordi tennene i begge tilfeller ser lengre ut enn normalt, men det finnes vesentlige forskjeller mellom de to tilstandene som man bør være oppmerksom på:

På den ene siden betegner man som tannkjøttresesjon den tilbaketrekningen av tannkjøttet på yttersiden av tannsettet som som oftest er synlig med det blotte øye. De berørte har i slike tilfeller ikke periodontitt i tillegg.

På den andre siden kan periodontitt, det vil si betennelse i tennenes festeapparat, i et fremskredent stadium også føre til at tannkjøttkanten trekker seg tilbake. Bare en undersøkelse i tannlegepraksisen kan gi de berørte klarhet i hvilken årsak som ligger bak tilbaketrekningen av tannkjøttet hos dem.

I tillegg observeres det etter behandling av periodontitt at tannkjøttet trekker seg tilbake, ikke bare på yttersiden av tannsettet, men rundt hele tannen. I slike tilfeller er dette imidlertid ønsket, fordi skrumpingen av tannkjøttkanten gjør at de uønskede tannkjøttlommene kan reduseres.