Behandling av tannkjøttresesjon

Både forebygging av ytterligere forverring av tannkjøttresesjonen og gjennomføring av en eventuelt indisert kirurgisk behandling forutsetter at visse atferdstiltak følges. På den ene siden bør munnhygieneteknikken optimaliseres samvittighetsfullt og om nødvendig til og med korrigeres. Først da kan de oppnådde behandlingsresultatene opprettholdes med hell.

Ved bruk av snus eller hos røykere er det videre også nødvendig å slutte med tobakken, da det ellers ikke kan utføres kirurgiske tiltak for å dekke de blottlagte rotoverflatene.

En atferdsendring tar tid. Regelmessige besøk hos tannpleieren eller profylakseassistenten gjør det mulig å ta opp de usunne påvirkningsfaktorene og planlegge endringen av dem med hell.

Ved profesjonell tannrengjøring utfører tannlegen, tannpleieren eller profylakseassistenten en systematisk rengjøring av alle tannoverflater. Ved tannkjøttresesjon er det spesielt viktig å rengjøre og glatte de blottlagte rotoverflatene som er kolonisert av bakterier.

Ved profesjonell tannrengjøring fjernes også alle hindringer som kan gjøre optimal munnhygiene hjemme vanskeligere. Dette gjelder særlig tannsteinsavleiringer over tannkjøttkanten samt utstikkende kanter på kroner eller fyllinger.

Å utføre regelmessig munnhygiene hjemme på en optimal måte er en stor utfordring. Samvittighetsfull rengjøring av mellomrommene mellom tennene krever også litt mer tid. Videre er den spesielle rengjøringen av tannkjøttresesjonene ikke alltid enkel. For disse stedene finnes det spesielle munnhygieniske hjelpemidler, såkalte enkelttuftbørster. De velges individuelt for hver situasjon i munnen, og tannlegen, tannpleieren eller profylakseassistenten gir instruksjon i korrekt bruk.

For mer informasjon om munnhygieneinstruksjon, se også https://www.oralhygiene-instruction.com.

Noen uker etter den profesjonelle tannrengjøringen kontrolleres helhetssituasjonen på nytt. Ved denne oppfølgingen kontrolleres det særlig om pasientene klarer å rengjøre tennene sine godt med munnhygienen hjemme.

I løpet av tannkjøttbehandlingen lærer pasientene en munnhygieneteknikk tilpasset deres situasjon. Godt samarbeid med optimal munnhygiene hjemme er avgjørende for behandlingens samlede suksess.

For å kunne korrigere en tannkjøttresesjon med hell og dekke den blottlagte rotoverflaten, er det nødvendig med et kirurgisk inngrep. Ved denne behandlingen, som skjer under lokalbedøvelse, festes pasientens eget tannkjøtt tilbake i sin opprinnelige posisjon ved hjelp av egnede snittføringer og suturteknikker. Et vevstransplantat fra pasientens egen gane kan da bidra til å øke tykkelsen på tannkjøttet og dermed forbedre vevets stabilitet.

Suturene må få sitte i noen uker mens såret gror, og kontrolleres regelmessig. I denne perioden må operasjonsområdet ikke rengjøres mekanisk med munnhygieniske hjelpemidler. Munnskylling med klorheksidin to ganger daglig kan fint bygge bro over denne perioden.

Etter at den nye tannkjøttkanten har grodd helt, må tennene der først rengjøres forsiktig og deretter med riktig munnhygieneteknikk.

Så lenge eksisterende tannkjøttresesjoner ikke oppleves som estetisk skjemmende, men de berørte tennene er overfølsomme, kan behandling med tannhalsfyllinger være indisert. De aktuelle tennene vil etterpå estetisk sett fortsatt ha samme lengde. Følsomheten for kulde blir imidlertid tydelig redusert, og den manglende tannsubstansen blir erstattet.

Ved karies på den blottlagte rotoverflaten dekkes roten med fyllingsmateriale etter at kariesen er fjernet.

Etter tannkjøttbehandlingen sikres langsiktig suksess over flere år bare hvis pasientene praktiserer optimal munnhygiene hjemme og dermed med hell forhindrer at tannkjøttet deres får en tannkjøttresesjon.

For optimal langsiktig suksess er det også viktig å opprettholde den kontinuerlige profesjonelle langtidsoppfølgingen i tannlegepraksisen, slik at eventuelle tilbakevendende problemer kan oppdages og utbedres i tide.

Tannleger har i løpet av tannlegestudiet fått teoretisk og praktisk opplæring og blitt prøvd i undersøkelse og behandling av tannkjøttresesjon. Med denne opplæringen kan de selv behandle tilfeller som ikke er altfor langt fremskredne. I videreutdanningskurs og andre arrangementer i regi av universiteter, nasjonale periodontale foreninger og andre institusjoner kan denne grunnleggende kunnskapen fordypes.

Behandlingen av vanskelige tilfeller – dette omfatter særlig mer fremskredne tannkjøttresesjoner hos ungdom og voksne – krever spesialkunnskap og en infrastruktur som sikrer sammenhengende langsiktig periodontal oppfølging. Familietannlegen kan henvise slike pasienter til en periodontist.